Forsinkelse i transportbransjen kan skje, og nå som det er kapasitetsbrist, kan det bli mer aktuelt enn tidligere – og det er lett å misforstå hva som juridisk sett skal anses som en forsinkelse.
Vi snakker om to typer avtaler; Enten har man en tidsbestemt avtale, hvor eksakt fremkomsttid er avtalt; da vil levering etter det klokkeslett som er avtalt anses som forsinkelse. Den andre typen er at det ikke blir avtalt noen bestemt tid, for eksempel en omtrentlig tid, gjerne benevnt som «eta» eller ingen tid overhodet. Likevel kan også denne type avtale føre til at det juridisk sett blir en forsinkelse. Her må det godtas et slingringsrom innenfor hva som er rimelig tidsbruk før man kan definere tilfellet som forsinkelse. For eksempel har danske domstoler sagt at en innenriks båttransport i Danmark anses som forsinket når det har gått mer enn tre dager. Er sendingen derimot fra Asia, vil kanskje et rimelig tidsrom være minst tre uker etter en angitt rutetid.
Tidsbestemte avtaler
I de fleste tilfeller er ikke avtalen en tidsbestemt avtale.
En tidsbestemt avtale krever en tydelig aksept fra speditøren. Etter NSAB § 7 er det nærmere bestemt hva som skal til for å gjøre avtalen tidsbestemt og hovedregelen er en skriftlig avtale som er særskilt tidsgarantert.
I slike tilfeller er maksimal erstatning fraktbeløpet. Se NSAB § 19 B. Men man har ikke rett til erstatning dersom man ikke har lidd et tap. Og det spesielle for tidsbestemte avtaler i motsetning til tidsubestemt avtale er at det er speditøren som må sannsynliggjøre at det ikke foreligger tap dersom kunden selv hevder at han har lidd et tap. Uansett er det bare direkte tap som dekkes innenfor fraktbeløpets størrelse og kunden får heller ikke erstatning dersom han kunne ha avverget hele eller deler av tapet.
Det er også et viktig unntak for ansvaret i NSAB, nemlig at speditøren ikke er ansvarlig for forsinkelse dersom det er tog, båt eller fly som er forsinket og det har skjedd på grunn av omstendigheter utenfor speditørens egen kontroll. Unntaket dekker ikke biltransport.
Tidsubestemte avtaler
Ved vanlige avtaler er også maksimalt ansvar for forsinkelse begrenset til fraktbeløpet. Men her må kunden bevise at han faktisk har lidd et tap før han får erstatning. Han må også bevise at tapet var uunngåelig. Det er absolutt ikke nok å sende en faktura på tapets størrelse; Tapet må dokumenteres. En vanlig problemstilling for fisketransport ned til Sentral-Europa er at sendingen kommer frem senere enn angitt i rutetabell. Så selger fiskeeksportøren fisken litt billigere fordi han mener fisken har fått lavere omsetningsverdi. I slike situasjoner er første spørsmål om dette i det hele tatt er forsinkelse. Etter mitt syn skal overskridelsen for tidspunktet ved levering være vesentlig mer enn noen timer før man i det hele tatt kan snakke om forsinkelse. I motsatt fall er det ikke forsinkelse og det utløser da heller ingen rett til erstatning.
Dersom overskridelsen er så stor at det må anses som forsinkelse, blir det neste spørsmålet om det er gitt god nok dokumentasjon for tapet når man har solgt fisken billigere enn forventet. Man må stille spørsmål om det hadde vært mulig at fisken kunne blitt solgt til en høyere pris. Det er kunden som må sannsynliggjøre at det ikke var mulig.
Tapene kan heller ikke her være indirekte, altså ikke konsekvenstap.
Det er heller ikke lett å få en forsikring som dekker forsinkelse. Den beste løsningen er derfor god planlegging og kommunikasjon med leverandør og speditør.
Ta gjerne kontakt med oss dersom du har spørsmål om reglene rundt forsinkelser.
Transportjuss forklart - Emballering
Les mer om kapasitetssituasjonen