Tom Rune Nilsen er tidligere Adm. Direktør i NHO Logistikk og Transport og har vært sentral i utformingen av NSAB2015. Han er nå fast ansatt i FREJA for å bidra til vår faglige utvikling gjennom kurs for våre medarbeidere og etterhvert våre kunder. Hans spesialtfelt er fortolling, incoterms, transportjuss og kontraktsvilkår.
Tom Rune vil her adressere noen av de elementene innen transport- og logistikkrett som kan skape uenighet i forbindelse med reklamasjoner.
«En svært vanlig misforståelse, som for øvrig også jeg selv trodde i starten av min advokatkarriere, er at transportører som overtar og laster gods uten anmerkninger, dermed har godtatt at emballering er bra nok. I slike situasjoner er det mange kunder som ikke forstår et avslag om erstatning for skader som oppstår under transporten.» innleder Tom Rune Nilsen.
Men slik er det altså ikke; I transportretten er det slik at transportørene har et strengt ansvar, men også en rekke fritak. Mangelfull eller manglende emballering er et slikt tilfelle hvor transportøren ikke har noe ansvar for skadene.
Lovgivningen rundt dette fremgår bl.a. av NSAB § 16 og vegfraktlovens § 29 b, hvor både lovgiver og de internasjonale konvensjoner for jernbane, bil, fly og båt har lagt ansvaret på avsenderen. Det er også gode grunner for denne løsningen da en avsender før en transport foretar emballering og han vet at varene skal transporteres. Avsender må da ta hensyn til de forhold som varene vil bli utsatt for. Sjåføren behøver ikke å undersøke emballeringen.
Det betyr ikke at en transportør alltid er fri. Dersom transportøren kan klandres for at det har oppstått en skade, skyldes det i så fall ikke emballeringen, men at transportøren har opptrådt svært uforsiktig. - Etter loven er det slik at så fremt emballeringen kan være en grunn for at skade har inntrådt, har avsenderen bevisbyrden for at det i det aktuelle tilfelle var en annen årsak enn emballeringen. Altså ved tvil, vil avsender bli sittende igjen med tapet med mindre avsender klarer å fremlegge bevis for at transportør har gjort en feil og dermed oppfylle bevisbyrden. Man trenger ikke være 100% sikker. Det er nok at avsender kan sannsynliggjøre at skaden skyldes transportøren.
Hva plikter således en transportør å gjøre ved henting av varene?
Transportøren har da en undersøkelsesplikt etter vegfraktlovens § 12; Alle kolli skal telles og man skal sjekke at antallet stemmer i forhold til fraktbrevet. Man skal også se etter utvendige skader, men man skal altså ikke sjekke om emballeringen er tilfredsstillende.
Mangelfull emballering er nok den vanligste grunnen til at transportøren ikke har ansvar for skader. Særlig aktuelt er gods som lett tar skade som f.eks. bygningsartikler og hvitevarer.
«Jeg hadde selv en sak for retten hvor noen gjenstander ble skadet på grunn av manglende emballering. Her ble transportøren frifunnet. Med investering i god nok emballasje er det kanskje også mulig å stable paller som ellers ikke ville vært stablebare og dermed spare både kostnader og miljøet.» - avslutter Tom Rune Nilsen.
Ta kontakt med oss for ytterligere informasjon om blant annet emballering.